Selvmord er ikke lsningen

 

Jeg vet ting kan bli veldig tft. Jeg vet vre mobbeoffer kan f deg til f negative tanker. Jeg vet det er tft ikke ha noen du kan lene deg p. Jeg vet det er tft ha alle mot seg. Jeg vet du fler ingen elsker deg. Jeg vet du fler verden blir et bedre sted uten deg. 

Jeg vet tanken p forsvinne er fristende, men er det virkelig lsningen? Tenk deg over. Fl litt p tanken om forsvinne. Lser det noe for deg? Skal du si opp livet ditt p grunn av en eller ti personer som gir deg en tff tid?

 

Skal du la dem vinne? 

 

Alle har hatt tanken p ta livet sitt i en eller annen situasjon. Noen har gjennomfrt tanken. Hvilken forskjell gjr det? Du kan f oppmerksomhet ogs blir du glemt. Du forlater familie. Du forlater folk som elsker deg. Du forlater verden. Du tar ditt verdifulle liv p grunn av en idiot som trkker ned p deg. En idiot som har vanskeligheter med seg selv. En idiot som tenker du er null. 

Skal du virkelig la en slik idiot slippe unna? 

Tenk litt. Du begr selvmord. Idioten gr videre til en annen. Vil du la det skje? Vil du ikke sette idioten p plass og skape litt trbbel for h*n? Hvorfor skal noen la deg fle du ikke er verdt noe? Hvorfor skal du LA noen ta fra deg livet ditt? 

Tenk hvor deilig det er ha makt over en mobber! Tenk hvor deilig det er hjelpe en mobber med slutte med det h*n gjr. 

Aldri tenk at problemet ligger hos deg. Problemet ligger hos mobberen. 

Det er mobberen som er problemet. Ikke deg. 

  • Fler du behov for lufte litt og snakke om problemene dine, ta kontakt. Jeg kan prve hjelpe deg:) 

 

Du endrer deg

Det er alltid viktig huske at fr eller siden forandrer du deg. Bde p det ytre og det indre. Du er ikke den samme personen du var da du var et lite barn. Du vokser for hver dag som gr. I noen tilfeller vokser vondheter vekk, men du tar med det du har lrt videre. Alle vokser og endringer skjer - hele livet. Du stopper aldri p et punkt og forblir slik resten av livet, tvert imot. Folk kan tro at den de er i dag stort sett er den de kommer til vre imorgen.

P lik linje som mobbere og mobbeoffere. Alle endrer seg og vokser. Det er lov tilgi, men frivillig glemme. Jeg personlig kommer aldri til glemme mobbeperioden min - p lik linje som jeg aldri kommer til glemme de beste minnene jeg har med familie og venner. Jeg sier ikke at mobbeperiode er det beste som kan skje et individ, nei, det er det verste et mennekse kan g gjennom. Du har folk som er imot deg, folk som snakker stygt om deg, peker, holder deg utenfor etc. MEN du lrer av det. Du lrer hvordan du IKKE skal behandle andre - fordi du selv vet hvordan det fles.


/Bildet hentet fra Google/

Har du vrt i en situasjon hvor du har blitt flau av den gamle deg? Av da du var liten? Kanskje alle de dumme tingene du holdt med p for 10 r siden? Tror alle har vrt i en slik situasjon. Hvordan kommer du til tenke om deg selv om 10 r fremover i tid? Er du fortsatt den du er akkurat n? Nei, tror neppe det.

Derfor er det viktig ha troen i at alt tar slutt. Alt skal stoppes. Fordi livet gr videre og folk vokser.

Tankene og hvordan jeg er idag, er p grunn av hva jeg har lrt av bli mobbet.

Jeg er ikke din slave

Jeg har en liten historie komme med. Gjennom den perioden jeg ble mobbet, s hadde jeg selvtillit helt nede p bnn, og jeg kunne gjre hva som helst for ikke bli mobbet, og for passe inn. Vel det gikk s langt, at jeg tillot "populre" folk bruke meg som demmes slave/tjener. Jeg tenkte at hvis jeg lar dem bruke meg, s skulle dem ikke le av meg og heller ikke mobbe meg, men kanskje dem ikke mobbet eller lo av meg, men det var noen andre som lo av meg og synes jeg var dum. Og ja dum var jeg som gjorde dette. Det er ikke noe jeg er glad for den dag idag, for si det slik. Jeg kan skjnne desperasjonen jeg hadde p den tiden, om ikke bli mobbet, og det var grunnen for hvorfor jeg lot folk bruke meg. MEN slik er jeg ikke lenger. Takk og lov for det.

P denne tiden var jeg ganske alene, og jeg ville ha noen vre sammen med i friminuttene. Det er mange som kan fle det slik. Det er mange som er alene, og tenker "OK la de bruke meg" Men slik skal man ikke tenke, overhode ikke. Det er dumt. Jeg skal innrmme at jeg var ganske, ganske dum som gjorde dette, og det er noe jeg bde tenker p og angrer p den dag idag. Ikke la andre behandle deg som sppel. Du er et menneske som er verdt mye. Du er p lik linje som alle andre, Du er verken mindre verdt eller mer verdt enn andre. Alle er like mye verdt, i mine yne.

Blir du mobbet? Blir holdt utenfor? Ledd av? Ikke vr slave for dine problemer. Ikke la folk bruke deg som deres slave. Ikke prv pass inn. Vr deg selv, og du blir respektert for det. Jeg har mer respekt for dem som er seg selv, enn dem som er falske. Hvis jeg hadde blitt mobbet om igjen, s hadde jeg aldri aldri vrt slave til en, og jeg hadde heller ikke prvd passe inn. Mobber du? Vr s god, go ahead mobb s mye du vil. Men jeg snur ryggen til, gr og nyter livet. For s mye selvtillit har jeg. Orker ikke bry meg, Det forteller meg hvor lavt personen (e) synker. Og at jeg har noe som dem ikke har. Nemlig selvtillit. Det er slik jeg vil dere ogs skal tenke.

♥Legg igjen en kommentar om hva du vil jeg skal blogge om neste gang

Flg meg p sosiale medier:

♥ Instagram: Stopbullying30

♥ Twitter: brokedanonym

Forsvar deg selv

Det er ikke alltid like enkelt forsvare seg selv, spesielt hvis det er mange imot deg. Vi alle har vrt i en eller annen situasjon hvor vi har mttet forsvare oss, for noen skjer dette daglig, og for andre ikke. Det forsvare seg selv er noe alle burde kunne gjre, og ha nok selvtillit til gjre. Man kan ikke la folk behandle deg som sppel, eller behandle deg som de vil. Du skal kunne ha dine meninger, og ikke vre redd for dele dem og heller ikke vre redd for forsvare deg. Du er et menneske med flelser, som alle andre, og det gjr deg ikke sr eller unsket, men spesiell. Alle er spesielle p hver sin mte. Hvis du ikke forsvarer deg selv, hvem ellers skal gjre det? Kanskje noen er heldige som har gode venner som sttter, men det er mange som ikke har sttte av verken familie eller venner.



Det tro p seg selv, er en forsvar i seg selv. Man kommer langt med ha selvtillit, men det tar tid bygge opp selvtilliten. Mange bruker forsvare seg selv ved stillhet. Men funker det alltid? Hva gjr vedkommende? Ler dem, forsetter dem eller gr de bort og begynner gi blikk? Medisinen til mobbere er nemlig hre mobbeofferet forsvare seg selv. Og dette gjr noe med mobbeofferet ogs, man fr en fantastisk flelse i ettertid, og man fr nok en del respekt tilbake av andre. Og kanskje selvtilliten stiger?

Det tro p seg selv og vite hvem man virkelig er, er en forsvar imot de som tror de vet hvem du er. Jeg har vrt i x-antall situasjoner hvor jeg har mttet forsvare meg selv,og det er ikke alltid det har fungert, hehe. Jeg er stolt av meg selv for ha prvd forsvare meg selv, enn ikke prve idet hele tatt. Det skader aldri prve, uansett om man ikke blir vellykket, men man slipper sitte igjen med en angre flelse p hvorfor man ikke forsvarte seg selv. Men husk aldri gi opp. Jeg husker fortsatt da jeg ble mobbet p barneskolen, s klarte jeg faktisk forsvare meg selv litt her og der mot jentene som sret meg ang klr jeg hadde p meg eller andre ting, og det er faktisk noe jeg er stolt av den dag idag, uansett om det ikke varte lenge. Selvtilliten var helt p bnn rene etter, men n har jeg bygget opp selvtilliten min, jeg har gode venner og jeg trives med alt jeg gjr:) Og det er noe jeg vil dere ogs skal gjre. Det er en grunn for hvorfor jeg har laget denne bloggen, og det er for hjelpe andre ungdommer som har gtt gjennom mobbing eller gr gjennom mobbing n, og dele erfaringer og opplevelensene mine med dere.

Legg igjen en kommentar om hvordan du klarer forsvare deg selv, og del gjerne din historie. Kanskje du hjelper noen?:)

Flg meg p mine sosiale medier:

Twitter:brokedanonym

Instagram: Stopbullying10

Jeg er altfor sjenert

N er det skolestart igjen, og mange starter i nye klasser, med null venner. For mange er dette en "ny" sjanse p livet. En ny sjanse p vre en annen versjon av seg selv. En ny sjanse p f seg gode venner. En ny sjanse p gjre det bra. Som sagt s er det mange som starter i nye klasser, eventuelt ny skole, med kun bekjente eller noen f kjente ansikt. Det er vanlig mte blikk og hre hvisking, fordi du er "ukjent", du str alene og folk kan oppfatte deg som "klein", "ensom" eller eventuelt "morsom" og prver gjre narr av deg. Dette opplever man engang eller ofte i livet.

Det er vanlig ha "bli kjent" lek frste skoledag, for kunne bli kjent med de andre medelevene. Her er det vanlig bli stille, og mte blikk av andre. Jeg husker min frsteskole dag p vgs, som om det skulle ha vrt igr. Jeg kjente absolutt ingen. Jeg var den personen som stod alene, ble oppfattet som ensom og klein. Jeg tenkte at folk skulle vre mer voksne p vgs, men jeg inns etterhvert at de fleste var fortsatt barn i hodet. Da vi fikk vite klassene vres, s var det mange som kjente hverandre, men jeg var den som ikke kjente noen, og nr vi ble delt inn i "bli kjent" grupper, var jeg uheldig som kom i gruppe med de jentene som kjente hverandre, og det eneste de snakket om var hvor heftig de hadde det p en fest og andre ting de hadde gjort sammen. I denne situasjonen flte jeg meg ganske utenfor og jeg s bare p dem, men etterhvert tenkte jeg at jeg kunne vre den voksne og begynne sprre sprsml om f.eks. hva dem pleide gjre p fritiden, og andre slike ting. Og utifra det s begynte vi snakke sammen og dele historier etc.. S det jeg prver fortelle dere utifra denne historien er at uansett om ingen tar initiativ til bli kjent med deg, prv selv ta initiativ til sprre om ulike ting om vedkommende, uansett om du ikke er interessert vite forskjellige ting og tang om personen fordi h*n blikket deg tidligere, s gi personen en ny sjanse, kanskje personen er annerledes enn du tror, og kanskje personen innser at du er annerledes enn det h*n trodde.



Ikke la blikking og hvisking delegge for deg. Hvis noen blikker deg, tenk alltid at personen ikke har det bra med seg selv, og at personen synker innmari lavt, fordi det er akkurat det dem gjr;) Hvis du hrer noen hviske stygt om deg til en annen, ikke la dem slippe unna, ha selvtillit g opp til personen og hvis dem at du er ikke en person som man tuller med eller snakker stygt om. Aldri la en person snakke nedlatende om deg, du er verdt mye, og det er noe dem skal vite. Alle har sine sider, alle har svake, sterke, negative og positive sider ved seg selv. Bygg opp de sterke sidene dine, og vis dem at du er verdt mye og kan forsvare deg selv. De skal kunne respektere deg, ikke behandle deg som sppel.

Frste skoledag er en sjanse p vre 100% seg selv;)

Dette innlegget skulle ha vrt oppe i forrige uke, men bedre sent enn aldri eller hva?

Legg igjen en kommentar om hvordan din frste skoledag har vrt, og del din historie. Kanskje du hjelper noen:)

Flg meg gjerne p instagram:Stopbullying10

Jeg kler meg som jeg vil!

Er man hore dersom man gr med lettkledde klr? Er man oppmerksomhets syk dersom man viser kroppsdeler? Er man terrorist dersom man bruker sjal og gr med fulldekket kjole? Er man pingle dersom man gr med bukse om sommeren? Er man stygg dersom man bruker joggebukse og hettegenser?

Jeg er fullstendig lei av at folk skal dmme andre ved deres antrekk. Alle har sin rett p hvordan de selv vil g kledd. Ingen skal bestemme over hvordan du selv skal kle deg. Du er din egen person, og du bestemmer selv hva slags klr du vil ha p. Folk m lre seg respektere andre og akseptere andres mening.



Jeg selv har opplevd mye rundt klr. Jeg har blitt kalt "hore" fordi jeg gikk med skjrt og singlet. Og dersom du gr med dette, s ber du om voldtekt, tydeligvis. Det er mest idiotiske jeg har hrt. Ingen vil bli voldtatt. Ingen vil bli kidnappet og berrt av gamle- pedofile- bekjente menn. Men det er dessverre slik tankegang de fleste i dagens samfunn har. Man kan bli voldtatt uansett om man er fulldekket, s klr har ikke s mye si nr det gjelder voldtekt, mener jeg. Menn er menn. Og menn blir tiltrukket av hud, men ogs utseende og kroppsfasong.

Ingen er like. Alle er ulike. Noen liker vise hud, andre ikke. Det betyr at alle har sin egen smak og sin egen stil. Vi lever i et samfunn hvor det blir produsert mange fine klr med bra kvalitet. Vi lever i et samfunn hvor de fleste gr likt kledd, og andre ikke.

Klr er klr, mener jeg. Uansett om det er moderne eller umoderne. Uansett om det er joggebuske eller skjrt. Det har ingenting si, s lenge du selv fler deg komfortabel i det du gr med. Det viktigste er og ikke bry seg om hva de andre rundt deg tenker eller mener om ditt antrekk. Ha p deg det du selv synes er fint. Det er lov skille seg ut. Stol p deg. Ha selvtillit.

Jeg mter blikk av bde unge og voksne nr jeg bruker korte og lettkledde klr, men jeg hever meg over det og gr videre. Jeg kan ha en liten forstelse p at unge kan gi blikk, men ikke voksne. De skal vre voksne og kunne bedre. De skal vre vres forbilde. Det er de vi skal se opp til. Man gir ikke blikk til en jente p 17 r. Man rakker heller ikke ned p en 17 ring. Det gjr man bare ikke.

- Jeg kler meg som jeg vil!

Hvordan f bedre selvtillit?

Tenk deg at du vinner 100 millioner i lotto. Det gir en god flelse, ikke sant? Plutselig fler du at du har muligheten til gjre akkurat det du vil. Du er Kongen, du er Presidenten, du er Generalen! N er det DU som er sjefen over ditt eget liv. Hva andre tenker om deg og hva de mtte bedrive tiden sin med betyr ikke s mye lengre.

Dette er selvtillit. Det er en god flelse i deg som sier at du er ustoppelig. Du kan oppn det du vil! Dessverre er det mange som sliter med lav selvtillit, og dessverre er det veldig f som vinner 100 millioner i lotto. Men det positive er at du ikke trenger vinne 100 millioner for f bedre selvtillit. Du kan jobbe med deg selv, og oppn den flelsen det er vre ustoppelig med litt egeninnsats. Du kan f frem flelsen av at du er verdt 100 millioner.

Det finnes mange gode tips om hvordan du raskt kan f bedre selvtillit. Det kan gi en god flelse i det yeblikket du leser dem, men sette de ut i livet er en helt annen sak. Jeg har ikke en konkret svar p hvordan en person kan ke selvtilliten, fordi det er fra person til person. Jeg er ikke en profesjonell, bare en vanlig person som har litt erfaring fra ulike ting jeg har opplevd i livet. Jeg har satt opp noen punkter p hvordan en kan f bedre selvtillit, om det funker akkurat p deg, vet ikke, men noe av dette funket p meg. Det er lov prve seg frem, men forvent at andre rundt deg kan legge merke til det, og man kan f negative tilbakemeldinger om at du har forandret deg osv, men overse det! Det er en fin mte starte bygge opp selvtilliten p.

1. Kartlegging - Kartlegg de personene som har hatt innflytelse p deg, og hvordan de har behandlet deg. Som regel er det i oppveksten den drlige selvtilliten blir grunnlagt. Men ikke bestandig. Det som er sikkert er at det alltid er andre som skaper den drlige selvtilliten i deg.

2. Selvobservasjon - Observer deg selv i ulike situasjoner. Observer hva slags tanker som dukker opp i hodet ditt. Observer hva slags flelser som kommer inn. Observer kroppsprket ditt. Observer hva slags reaksjoner du fr nr andre snakker til deg, og nr du m snakke til andre. Nr du er alene, s reflekter og tenk over hva du har observert. S du folk i ynene nr du snakket med dem? Ble du svett i hendene nr noen snakket til deg? Smilte du mye? Var stemmen hy eller lav? Trakk du innover i deg selv? Var du tankefull?

3. Observer andre - Hvordan behandler de deg? Hva sier de til deg? Hva slags mennesker er det som snakker med deg? Hvordan snakker de? Hvordan oppfrer de seg mot andre enn deg?

4. Observer de med god selvtillit - Hva slags atferd er de har? Hvordan er kroppsprket deres? Hvordan ordlegger de seg? Hvordan behandler de andre mennesker? Hva er det som skiller disse fra folk med lavere selvtillit?


Mitt personlige rd fra hjertet, som ogs har funket p meg:- Trr si din mening, rekk opp hnda i timen nr lreren stiller sprsml, ikke vre avhengig av andre. Du m bare tenke at du er verdens heftigste person, men ikke dra den for langt og bli overlegen og behandle andre som dine slaver, dont do it! Du m alltid tenke at det er noen som vil vre deg. Du m trre ta sjanser. Fiks p utseende, kanskje det ker selvtilliten? Kanskje du er penere med brunt enn blondt? Selvtilliten din kommer som oftest nr du har greid en ting og hvis du har endret noe ved deg selv. Gi deg selv respekt, ha grenser p hvordan folk kan snakke til deg, dropp folk som ikke verdsetter deg. Venner kommer og gr. Gjr alltid noe nytt. Du vet aldri hva som gjr deg lykkelig, ikke engang penger gjr deg lykkelig uten kjrlighet:)

Lik/ kommenter innlegget dersom du vil ha en historie om hvordan jeg greide bygge opp selvtilliten min!

- Confidence is something you create within yourself by believing in who you are.

You're worth it

Har du noen gang flt deg alene? Har du noen gang flt at alle snur ryggen mot deg? Har du noen gang flt deg lite verdt? Har du noen gang flt deg hjelpels? Har du noen gang flt at du ikke er god nok? Har du noen flt at du ikke vil eksistere lenger?

Vi alle har hatt slike tanker en eller annen gang i livet. Vi alle har vrt i en situasjon hvor negative tanker har dukket opp. Vi alle har flt oss nedfor. Vi alle har opplevd noe negativt, som vi aldri kommer til glemme. Oppturer og nedturer er en del av livet, og det gjr oss sterkere, fler jeg. Man lrer av nedturene. Man lrer at alt skjer for en grunn. Man lrer at det gode kommer. Ikke mist hp.

Ingen fortjener bli mobbet. Ingen fortjener bli rakket ned p. Ingen fortjener ha det vanskelig. Ingen fortjener fle seg ensom. Men det er en del av livet, og det gjr oss sterkere. Nr livet gr nedover, skjnner man ikke poenget med leve. Det er som oftest da de negative tankene braser inn, og de positive forsvinner. For meg er det alltid viktig snakke ut om flelser, fordi dersom man ikke gjr det, kan man bli verre. Det er ikke alltid like enkelt snakke om vanskelige ting, men det er viktig snakke om slike ting med folk man str nr og som man kan stole p. Nr det kommer til foreldre, s er det ikke alltid de forstr. Og det er heller ikke enkelt snakke om vanskelige ting med dem.Det kan vre for nrt og masse flelser. Derfor er det viktig ha en eller flere venner man kan snakke med nr foreldre ikke forstr.



Tro p deg selv. Du kan klare akkurat hva du vil. Ingen vil se deg lide, bortsett fra de som er sjalu, men de er ikke verdt din tid. Du er verdt mye her i livet. Selvmord er ingen utvei, uansett om det er en "deilig" tanke nr man er i en vanskelig situasjon. Alt gr over, og man tenker tilbake og blir glad av vre her. Det er alltid noe som stopper oss. Som jeg har delt her p bloggen, s var jeg nr dden selv. Jeg var dum og ville bort. Men nr jeg ser tilbake n, s blir jeg glad for at jeg fortsatt er her. Ikke mist hp. Vr sterk. Du er verdt mye. Kanskje du ikke vet det akkurat n, men tiden kommer og du innser at du er verdt mye.

- You're worth it

Du er vakker som du er!

Har du ikke kjreste? Du fr deg en. Hvorfor? Fordi du er vakker, bde p utsiden og innsiden. Ser du ingen fremtid? Du har en fremtid og fr deg en fremtid. Hvorfor/hvordan? Du er verdt mye, og du fr deg en fremtid ved vre tlmodig. Vil du ikke eksistere lenger? Du m. Hvorfor? Fordi ingen vil se deg forsvinne.

Utseende er ikke alt, men det er det som er p innsiden som telles og sier mye om deg. Utseende er bare et bilde folk ser p ved frste yekast. Utseende, strrelse, kviser, rarhet etc.. har ingenting si om hva slags person du er. Det er personligheten som forteller folk om du er god eller ond. Kanskje har du ikke verdens beste hud, kanskje har du ikke verdens fineste kropp, kanskje har du ikke verdens fineste smil, men det betyr ikke at du ikke har verdens beste personlighet.



Det er trist at folk bryr seg s mye om utseende, men ikke like mye om personligheten. Hvorfor bruke en tonn med sminke, bare for passe inn i en gruppe? Hvorfor ikke bare sminke deg naturlig, s blir du godtatt for hvem du er? Hvorfor vre falsk bare for passe inn i en gjeng som ikke er verdt det? Er det verdt delegge huden din, er det verdt at du tar piercing fordi alle i klassen/gjengen har det, er det verdt ta silikon fordi alle jentene har strre bryst enn deg, er det verdt miste jomfrudommen bare fordi alle i klassen/gjengen har det, er det verdt delegge seg selv bare for passe inn i en gjeng? Man br alltid tenke seg godt igjennom hva som er riktig og galt for seg selv. Hvem prver jeg imponere? Meg selv? Venner? Gutt? En gjeng som gir blanke sren i meg?



Du er vakker, uansett strrelse, uansett utseende, uansett rarhet, uansett hud. Alle er vakre p hver sin mte. Ingen er perfekte, alle har sine feil. Jeg personlig aksepterer hvem som helst til henge med meg eller vre min venn. Jeg er ikke den typen som ser om du er populr, ikke populr, har fine klr, om du er kul osv. Slike ting gir jeg blanke sren i, og det synes jeg flere ogs skal.

- You'rebeautiful just the way you are!

Hvor kan man kontakte meg?

Jeg har nettopp laget meg twitter, s flg meg gjerne der for spennende og gode quotes og kaanskje andre ting ;)

Mail: brokedanonym@hotmail.com

Instagram: STOPBULLYING010

Twitter: Direkte link

Jeg flger tilbake:)




Go your on way

Ikke vr noe andre vil du skal vre. Vr deg selv. Ikke bli pvirket av andre til tenke at du m vre som dem for bli akeptert. Ikke vr falsk for henge med de "kule". Folk vil like deg for akkurat som du er, hvis ikke, synd for dem!


Det er maange som har lav selvtillit, og gjr hva andre vil dem skal gjre for "passe inn" Man kan gjre ting man ellers ikke ville ha gjort. Man kan bli ganske pvirket av "passe inn" i den gjengen. Og med dette, s ser folk hvor stakkars du er, og ikke minst hvor desperat du er og hvor lett du blir pvirket. Hvorfor ikke vre med folk som respekterer deg for akkurat hvem du er? Istedet for henge med falske idioter, som gir blanke sren i deg. Let heller etter de rette vennene som bryr seg om deg.

Det kan vre lett bli pvirket av andre. Jeg selv har vrt der. Jeg selv har blitt pvirket av andre, men jeg fikk meg ut av det. Jeg inns at de var falske, og ga sren i meg. Derfor tok jeg avstand og fikk meg nye venner, som jeg vet bryr seg om meg. Og det samme kan du. Du har rett til ta avstand fra folk du ikke liker, og vre med de du selv liker og som passer deg. G din egen vei. Drit i om du blir upopulr eller blir snakket dritt om. Popularitet har ingen ting si, og dessuten s er popularitet no dritt! De som snakker dritt, viser bare at de er sjalue.

Det er ingen som tvinger deg til vre med de du ikke vil vre med. Det er ingen som tvinger deg til gjre ting du ikke vil. Ta avstand, jeg vet det kan vre vanskelig, men tenk p deg selv. Tenk p hva som er best for DEG, ikke andre. Ta avstand dersom du fler at det du gjr er feil.

Ikke vr noe du ikke er, og heller ikke la noen ha kontrollen over deg. Ha dine egne meninger, ikke vr redd for si dem. rlighet vinner, mener jeg. Man skaffer seg de riktige vennene om man er rlig, og vennskap forholdet varer lenger. Ikke la noen bruke deg eller styre deg, fordi DU er verdt MYE! Ikke del mye med de falske, fordi det man deler, kan bli brukt mot seg. Hold det private for deg selv, ikke del med de som gir blanke sren i deg.

Det er bedre g din egen vei, og f de vennene som respekterer deg for akkurat som du er. Skaff deg de vennene som bryr seg om deg, og som tar deg imot nr du faller. Det er bedre ikke ha venner, enn henge med folk som gir blanke sren i deg, og ikke er der nr du trenger sttte, det er min mening, og det er slik jeg tenker. Ikke vr redd for vre deg selv, og ikke vr redd for si din mening, det er ingen som kan gjre deg noe.

-G din egen vei!

Se deg selv i speilet

Se deg selv i speilet fr du dmmer andre. Se om du selv er perfekt fr du ppeker noe negativt ved vedkommende. Nr jeg skriver "se deg selv i speilet" mener jeg ikke utseende, men personligheten. Alle er pene p hver sin mte, og ingen er perfekte.

Nr det kommer til dmming, er det noe jeg hater. Men mange dmmer uten tenke seg om. Alle dmmer ved frste inntrykket. Man kan dmme utifra utseende. Men er det s lurt? Har utseende noe si? Kommer man langt med se p utseende? Jeg har venner som ser ut som bitcher, men er de det? Nei, laangt ifra. Nr man frst blir kjent med de, s er de langt ifra bitcher. Derfor er det ikke lurt dmme utifra utseende, men man gjr det uansett.



Mange jenter kan kalle hverandre for stygge ting. Blant annet er ordene "hore" og "skltte" mye brukt blant jenter. Jeg har jenter i klassen, som kaller hverandre for mye rart, blant annet disse to ordene. Derfor tenker at det er viktig se seg selv i speilet, og se om man selv er perfekt, fr man kaller andre for noe. Sjekk om det du kaller andre, ikke er deg selv. Alle har sin egen stil, og stilen viser hvem du er, sier mange. Men gjr det? N for tiden, er det mange som gr likt. Har samme stil osv, fordi det er det som er moderne. Men fortsatt er det noen som skiller seg ut, og det er disse folkene som er interessante, synes jeg. Men alle har sin historie bak "maska". Alle har sin historie p sin oppfrsel, sine tanker, sin stil osv. Man kan fort kalle en som gjennomgr et helvete, for hore eller noe annet. Det synes jeg er trist.



Lev livet ditt, og ikke bry deg om dmmingen. Jeg har blitt dmt av mange, og jeg selv har dmt andre. Men jeg har satt tid til bli kjent med de, og se om det jeg tenkte om personen stemte, og som regel har jeg tatt feil. Det har alltid endt opp med at jeg har blitt god venn med de jeg har dmt. Alle gjr feil, men man lrer av feilene sine. Dmming er noe alle gjr, men nr det kommer til kraftig dmming, som for eksempel kalle en man ikke kjenner for "hore", "skltte" eller noe lignende, har man krysset grensen. Det se p seg selv, og ikke bare p andre, er viktig. Det man kaller andre, kan ligge i deg selv ogs. Du kan kalle noen for falsk, og det kan godt hende du selv ogs er falsk. Du kan kalle andre for mye dritt, og du selv ogs er mye av det drittet.

- Se deg i selv i speilet fr du kaller andre for noe de ikke er.

Nye endringer

Jeg har lyst til prve noe nytt her p bloggen, og hper jeg fr det til. Jeg fr kommentarer hvor dere lesere blant annet forteller at dere selv har blitt mobbet, og jeg vil s gjerne lese disse mobbehistoriene. Derfor vil jeg dere skal sende meg en mail om deres mobbehistore eller om annen historie der dere har opplevd noe som har med mobbing gjre. Ingenting vil bli lagt ut p bloggen, uten deres tillatelse, og det blir lagt ut anonymt dersom dere tillater det. Dette er noe jeg virkelig vil prve gjre, det er ikke sikkert jeg blir vellykket med, men man m jo prve:)

Mailadresse: brokedanonym@hotmail.com

Jeg hper hre fra dere.




Kan du si nei?

Har du noen gang havnet i en situasjon hvor du vil svare nei, men svarer ja? Har du nok selvtillit til si nei? Fr du drlig samvittighet av si nei?

Mange fr drlig selvflelse og samvittighet av si nei. Mange klarer ikke si nei, fordi de er redde, og dette har da noe med selvtillit gjre, tenker jeg. Nr det kommer til mobbing, s er det mange som blir "dratt med" og blir redde for si nei, fordi da kan man selv bli mobbet. Igjen, selvtillit. Du m fle hva som er riktig og galt, bde for deg og for vedkommende/samfunnet. Har du blitt dratt med p noe du selv ikke ville ha vrt med p ellers? Som for eksempel stjeling? Jeg har en venninne som liker vre kul, og svarer ja til alt, uansett om hun har lyst til det eller ei. Hun har vrt med p stjele, for fle seg kul. Vet dere hva som skjedde? Politet kom, og tok henne med. Snt skjer nr man er fjern i hodet. Svar alltid nei til det dere fler og vet er galt.

Det er ikke lett svare nei til noe. Det svare nei, kan faktisk fre til konsekvenser. Blant annet vennskap-tap. Men det er bedre si som det er, enn finne p en teit unnskyldning p hvorfor man ikke vil gjre det eller vre med den personen. Jeg har venner, som x-antall ganger har funnet p tpelige og teite unnskyldninger p hvorfor de ikke kan mte meg eller vre med meg. Jeg er den type person som liker hre sannheten overfor lgnen. Jeg blir ikke sret dersom sannheten srer, nemlig fordi jeg setter pris p at personen er rlig, og det er viktig.


Nr det kommer til mobbing, s er det alltid viktig si nei. Nei man skal ikke mobbe.Og det er galt mobbe. Men mange sier at det ikke er enkelt, og det skjnner jeg. Men dersom du har bra selvtillit og str for det du mener, s kan man si nei til mobbing og andre ting. Man m alltid tenke seg godt om. Man m ha vett i huet og vre den voksne, som tenker godt om. En annen grunn til at det er lettest si ja, er at man ikke behver motivere det. En forklaring er vanligvis ikke ndvendig nr man sier ja, men nr man sier nei er det vanligere at folk krever at man forklarer hvorfor.

Det kommer noen endringer (dersom jeg fr det til) her p bloggen, men det skriver jeg alt om p et annet innlegg.

- Det er ok si nei

Tunge ord, tunge hendelser.

I dagens samfunn er det utrolig mange som mobber. Mange sier at mobbing har blitt vanlig, men det synes jeg er helt feil. Ja, det er flere som er utsatt for mobbing n enn fr, men det betyr vel kke at det er vanlig rakke ned p andre? Hva blir neste, selvmord er vanlig? Dem som blir mobbet, blir mobbet av de mest tpelige tingene, som for eksempel hudfarge, familie,bosted, kjnn, utseende etc.. Men blir egentlig mobbing tatt s serist som det burde?

Det er utrolig mange som blir utsatt for mobbing p skoler n. Det kan skje i klassen din, uten at du selv vet det, og det kan skje med din bror/sster uten at du vet det. Og det kan til og med vre deg selv som mobber, uten at du er klar over det. Tenk alltid over hva du er i ferd med si, fr du sier det.



Ord srer, spesielt hvis det er negativt. Derfor m man tenke gjennom det man er i ferd med si, fr man sier det! Kommer det til sre personen? Kommer det til f konsekvenser? Man m alltid bruke hjernen, det er jo en grunn til hvorfor vi har en hjerne. Bruk den godt.

Negative ord, blir til tunge ord, som man ikke blir kvitt. Og det kan fre til vonde og tunge hendelser, som for eksempel: Selvmord eller selvskadning. Negative ord kan man huske p lenge. Den dag idag, husker jeg hvert negativt ord som ble sagt til meg under mobbeperioden. Og det er tungt tenke tilbake til. Nr slike ting oppstr, er det ikke lett glemme, og det er heller ikke noe man glemmer. Det er noe som har registrert seg, og ikke blir kvitt uansett hva. Alle fr hre noe negativt om meg selv av andre i lpet av livet, men noen hrer det for ofte, dessverre.



Det tenke gjennom det man skal si, kan redde liv. Hvis du ikke har noe fint si, la vr. For deg, betydde nok det negative ordet ingenting og var lett si, men for mottakeren, kan det vre tft og noe h*n ikke glemmer. Negative ord kan fre til tunge hendelser. Det er ikke alltid mobbing blir tatt s serist som det burde. Mange skoler tar mobbing p alvor, mens andre gir blanke sren. Jeg opplevde at ingen brydde seg, bortsett fra mine egne foreldre. Og dette sier hvor uprofesjonelle lrere kan vre og ikke minst hvor lite de bryr seg. Dersom du har en lrer som bryr seg, benytt mulighetene til snakke med h*n om saker som er vanskelig for deg, fordi det er ikke alltid man mter p slike lrere. Siden jeg startet p videregende, s har jeg kun hatt lrere som har brydd seg om meg, men jeg klarer ikke snakke med mine lrere om mine problemer, det er bare snn jeg er, helt siden mobbeperioden.

- Tenk alltid det du er i ferd med si, fr du sier det!

OK baksnakke

Nei, ikke OK baksnakke. Hva gjr det deg? Blir du bedre? Blir du bedre av snakke dritt bak ryggen til en annen person? Som sikkert mange av dere vet, s er baknsakking en form for mobbing. Det snakke om en person er noe annet. Men det baksnakke en person, er ganske drlig. Jeg selv har venner som liker snakke bak ryggen p hverandre for fle seg bedre. Og dette kaller jeg falskhet:) Men blir man egentlig bedre?

Jeg er den type person, som gr vekk nr baksnakking oppstr. Jeg liker ikke bli innblandet i slike ting, fordi det ender alltid opp med konsekvenser og drlig samvittighet. Jeg HATER baksnakking, men i blant s kan man gjre det uten tenke seg om. Man kan enten vre sur p en person, at man begynner snakke stygt om personen til andre, men jeg synes det er bedre vre voksen i huet og ta det opp med den personen det gjelder. Det kan vre vanskelig, spesielt hvis man har lav selvtillit. Men for bygge opp selvtilliten m man starte et sted, mener jeg. Man blir bedre av snakke med selve personen privat, og fle seg voksen, og hvem vet? Kanskje blir man venner igjen. Alle har baksnakket en eller flere personer i en eller annen sammenheng. Jeg selv har gjort det, MEN jeg har alltid sagt ifra til personen det gjaldt og beklaget meg. Jeg selv har blitt baksnakket av andre, og blitt mobbet, s jeg kjenner den ekle og triste flelsen, og den vil jeg ikke de rundt meg skal fle. Jeg er den type jente som fr drlig samvittighet, og sier ifra og er rlig. rlighet er viktig.

Alle gjr feil, og ingen er perfekte. Nr det kommer til baksnakking, er det lett snakke dritt om en person. Det kan sammenlignes med kommentere negativt via nettet, som anonym. Mange tenker seg ikke om nr dem gjr det, men bare gjr det, og tenker over det i ettertid. Jenter er spesielt utsatt for dette, mener jeg. Gutter er nok ogs utsatt for dette, men kanskje ikke like mye som jenter..? Det kan diskuteres, men jeg tenker at jenter er de som er mest utsatt for baksnakking, p grunn av sjalusi, missunnelse osv. Jenter liker sre hverandre.



Ingen liker bli baksnakket, og heller ikke bli spredd negative rykter om. Men jeg tenker, hvis du selv ikke vil bli baksnakket eller spredd negative rykter om, s ikke baksnakk andre! Man smaker alltid sin egen medisin i ulike tilfeller. Som jeg nevnte i starten av innlegget, s har jeg selv venner som liker baksnakke hverandre. Jeg har 100 % blitt baksnakket om, ikke minst, men dette er et godt eksempel p falske venner. Nr de mtes er de falske mot hverandre, smiler og har det morsomt, nr de tar farvel og splittes, s begynner dritt snakkingen. Noen som kjenner seg igjen i dette?

Ta heller "back off" nr snt skjer. Da vet du hvor herlig det fles. Det ikke baksnakke noen, gjr degtil en spesiell person! Om du har noe imot eller har kranglet med en person, s ta det heller opp med den personen, og ikke g rundt snakk dritt, fordi det er deg det kommer tilbake til. Og nr man fr tilbake, s er det ingen som sttter deg, fordi det var din feil i starte med.

You're better than them

Ja, du er bedre enn dem.Du er bedre enn dem som rakker ned p deg.Du er bedre enn dem som er sjalue p deg. Du er bedre enn dem som mobber. Du m bare vise det. Hvordan du kan gjre det, er opp til deg.



Det er mange som fr hat, blant annet toppbloggere. Nr man deler noe informasjon p nettet, s m man forvente at folk deler sin mening om den saken eller om det bildet. Men mye av dette blir gjort om til hat, alts mobbing. Jo mer populr bloggen er, jo mer negative kommentarer fr man. Dette er p grunn av sjalusi, og missunnelse, mener jeg. Det er enkelt kommentere negativ via nettet, enn kommentere noe negativ face-face. Man blir "sterkere" ved kommentere negativt bak en skjerm, men egentlig er man svak. De fleste som kommenterer negativt p en blogg eller p en annen nettside, skriver under anonymitet, og dette forteller oss smarte hvor "sterke" de er. Hvis en person har oppndd noe bra, eller er et bra menneske, s er det som oftest noen som m si noe negativt, og dette kommer av sjalusi. Som oftest er det jenter som er sjalue og missunnelige. Jenter liker sre hverandre, og se hverandre "lide" da blir man bedre, men fortsatt s er det mange som er det omvendte av dette. Jeg for eksempel hater sjalusi, og liker heller ikke sre andre. Jeg selv har blitt sret mange ganger, og ikke minst blitt mobbet, at jeg vet flelsen av ha "alle imot seg", og jeg vil helst at andre rundt meg skal unng den flelsen, og fle ikke fle seg alene. Det er ikke noe deilig flelse. Derfor s sier jeg bare postive ting til folk, dersom jeg har noe negativt, s holder jeg det heller for meg selv. Jeg har selv venner, som er pne og sier ting rett ut, uansett om det er positivt eller negativt, og de bryr seg ikke. Jeg synes det er flott vre pen, men nr folk har noe negativt si om en annen, er det heller bedre holde det for seg selv, enn sre vedkommende eller skape drama.

Du er bedre enn alt det negative. I slike perioder m man vre sterk. Ikke la det negative suge inn p deg, se heller p det positive. Det kan vre vanskelig ja, fordi det negative er de verste, men man blir bedre av se postivit p ting, f positive tilbakemeldinger, ha folk som bryr seg om deg.

Det er jo en grunn for hvorfor de rakker ned p deg, mobber deg etc, og det er nemlig fordi du er bedre enn dem, og de er sjalue. Husk det. Akkurat du er verdt mye her i livet, ikke la noen idioter styre deg og delegge for deg.


Har du noen gang mistet en venn?

Vi alle har mistet en eller flere venner gjennom livet, og vi har ogs ftt nye venner. Alle har sine grunner til hvorfor man har mistet akkurat den vennen, det kan vre alt fra ingenting til drama. Det srer alltid nr man mister en venn, spesielt hvis det var en god venn, man likte kjempe godt. Den tungeste mten miste en venn p er drama, synes jeg. Hvis det oppstr drama mellom venner, spesielt mellom jenter, s kan man bli kalt for mye stygt, kanskje du fr det stygge eller sier det stygge. Nr man er sur, tenker man seg ikke s mye om lenger, da er man sur og hormonene stormer, og da tenker man seg ikke s godt igjennom det man er i ferd med si, da sier man det bare rett ut. Man kan si de stygge ordene/setningene, uten tenke seg om, og p denne mten s skaper det enda mer drama mellom partene. Derfor er det alltid viktig tenke seg gjennom to ganger fr man pner kjeften, men det er ikke alltid like enkelt.

Det srer ganske mye miste en venn, spesielt om man hadde en god bnd til personen. Det kan ta en lang periode for komme seg over det som har skjedd. Spesielt om man har blitt kalt for mye dritt av den personen man hadde en god bnd til. Jenter liker sre hverandre, og det er ikke alltid vennskapet varer. Det er alltid nedturer og kranglinger i vennskap, og det kan g s langt til at man mister en god venn, og det srer noe sinnsykt.

Jeg selv har mistet ganske mange venner gjennom livet, og det srer. Men den tanken som alltid hjelper meg er "Det kommer alltid nye", "Man glemmer alt som har skjedd innen noen dager eller mneder" Og det er sant. Man vokser, og hjernen utvikler seg. Man kan mte p andre personer som er bedre (eller verre, haha) men dette gjr deg bare sterkere! Husk at uansett om man mister en venn, s alltid vr sterk. Ikke lp etter andre som bikkjer. Aldri vis at du er svak, dersom det oppstr drama.


Innholdet i bildet ovefor likte jeg ganske godt, og jeg fler det stemmer.

Man glemmer alltid dramaet som har skjedd, men det som ble sagt (det negative) glemmer man aldri, Det srer kanskje mindre, enn det, det gjorde i starten, men man glemmer det ikke. Det er blitt registrert, og vil nokk aldri bort. Jeg selv glemmer aaaldri de negtive ordene jeg har blitt kalt, og heller ikke hele mobbeperioden, dette er noe som jeg tenker p den dag idag. Mobbeperioden er noe som forsatt srer meg, men det jeg har blitt kalt for av andre "venner" er noe som ikke srer s mye lenger.

Be positive, it all goes away♥

Fler du press?

Ja, fler DU press? Fler du at folk er avhengig av deg? Fler du press fra foreldre/familien? Fler du at du ikke er god nok for dine venner? Fler du press i ha/kjpe merkeklr? Fler du press i ikke dele dine tanker, enten p skolen eller med venner? Fler du press i ha den "perfekte" kroppen? Vel, tro det eller ei, s er det dagens samfunn. Det er slik samfunnet har blitt til, og det er dessverre ikke s mye man kan gjre med akkurat dette.

N er det den tiden i ret, hvor kroppspresset starter igjen. Sommeren nrmer seg, og folk trener utrolig hardt for f drmmekroppen, som dem skal beholde i 2 mneder. Kanskje du som leser dette akkurat n, trener for f drmmekroppen, som du vil ha i 2 mneder. Hvorfor ikke arbeide opp den kroppen du kan beholde og ikke minst ta vare p i et helt r eller ut livet? Jeg selv trener n, ikke for f fin kropp til sommeren, men for f en kropp jeg er fornyd med "ut" livet. Ikke misfort meg, jeg liker kroppen min og respekterer den, men av og til er det deilig ha noe skryte av ved seg selv.

Alles kropp er vakre p hver sin mte. Enten om du er overvektig, har anorexia, har en normal kropp, s er du vakker! Ikke la deg lure av andre eller av samfunnet eller av media. Media er helt p trynet, og det samme er samfunnet. TRO P DEG SELV!

...

Da jeg gikk i 10.klasse, s fikk jeg hre mye som "Nr jeg starter p videregende, skal jeg BARE ha merkeklr" eller "N har jeg vokst ifra vero moda og bik bok klr, n skal jeg bare ha merkeklr, ingenting annet er akseptablet ha p seg" Ehm, unnskyld? Er det slik folk virkelig tenker? Ingeting annet er akseptabelt bortsett fra ha merkeklr? Er du en snn person som tenker slik? Del gjerne din mening i kommentarfeltet, vil gjerne lese din mening angende dette. Jeg velger n ikke skrive s mye om dette, fordi jeg helst vil at dere skal kommentere deres meninger:)

...

Det er mange som fler press fra familien. Kanskje mange p min alder, m ta av seg sin mor, fordi hun enten har psykiske lidelser eller er alkoholiker. Det er trist. Jeg selv kjenner folk som m ta vare p sin mor, fordi hun enten er alkoholiker eller har psykiske lidelser. Kanskje m noen ta vare p sine smssken, fordi moren eller faren ikke orker? Det er mange, mange som fler press fra foreldrene sine. Enten med ta vare p dem, eller velge en utdanning, som foreldrene ogs er fornyd med.

Men det er viktig huske p at uansett om foreldrene er preget av deres hjelp, eller diskuterer mye med deg, eller kjefter mye, s er de glad i deg. Mamma og pappa sier alltid til meg, at de kjefter p meg, fordi de er glad i meg. Og det fr meg til tenke at alle har foreldre som bryr seg om barnet sitt (det er jo en grunn for at de valgte f deg), men det er ikke alle som er flinke p vise det, grunn av ulike rsaker kanskje. Kanskje noen blir truffet av dette, men husk at foreldre og familie trenger vi ALLTID. Uansett om det er konflikter og drama, s er familie en viktig gjeng, man m ha i livet sitt.





Mhm ganske sant. Vi vokser, og det samme gjr dem. Noen har mistet foreldrene sine allerede som unge, og noen har fortsatt foreldre. Derfor sier jeg -Ta vare p den tiden du har sammen med familien din, fordi folk forsvinner ganske raskt for tiden,

...

Mange greier ikke dele sin mening, og det har mye med selvtillit gjre. Noen har s lav selvtillit, at de ikke greier g ut dra eller omgs rundt mennesker. Dette kan fre til deprisjoner. Hvis man er ensom og ikke er s sosial, s blir man automatisk deprimert. Noen er s flinke at de setter p seg en maske, for vise at de har det "bra" nr de egentlig ikke har det. Mange sier de som ler ofte, og smiler, er de som er deprimerte. Dette kan stemme i blant, tenker jeg, men ikke bestandig. Hva m til for f en bra selvtillit? Mye, blant annet respektere deg selv, og ikke minst ha troen p deg selv. Mna m tenke "dette klarer jeg" ikke feige ut. Fordi om man feiger ut eller ikke har positive tanker om seg selv, s kommer man ikke s langt i livet. Man blir vrende i en sirkel, man kanskje aldri fr seg ut av.

- Tro p deg selv, fordi du blir imponert over hvor mye du faktisk klarer. Men du m bare prve, s fr du det til♥

Noe dere vil jeg skal blogge om?

Vel, overskriften sier jo alt. Hehe. Jeg hatt mye motivasjon til blogge idet siste, men jeg vil gjerne ha deres nsker om hva dere vil lese om her p bloggen. Noe som interesserer dere innefor tema denne bloggen har, kanskje ogs utp tema. Kanskje noe jeg ikke har blogget om, som dere vil jeg skal blogge om? Det er bare slenge p med tips!

Ha fortsatt en fin kveld videre :)

7 r som mobbeoffer

Siden jeg ikke har s mye blogge om akkurat idag, s tenkte jeg publisere mobbehistorien min igjen.

Som noen av dere sikkert vet, s ble jeg mobbet gjennom hele barneskolen, alts i 7 r. Jeg ble mobbet bde av medelever og lrere. Jeg husker dette som om hendelsen var igr.

Jeg var 6 r da alt startet, ved frste skoledag mtte jeg blikk. P denne tiden visste jeg ikke helt hva "blikk" var, men jeg skjnte at det var noe grusomt- fordi jeg flte det nr jenter gikk forbi meg og blikket. Fra denne dagen ble alt verre, baksnakking begynte blant jenter, mange som spurte "Nr var det sist du dusjet?" eller "Hvor kjpte du klrne dine, loppemarked?" Jeg pleide svare, og si f.eks. "Nei, ikke loppemarked, Cubus" Da lo dem bare, og gikk bort fra meg og gikk over til den andre gjengen og begynte snakke om meg og le. Det var dumt svare, jeg skulle bare ha oversett det de sa. Hver gang jeg svarte, ble alt verre, for hverdag som gikk, ble situasjonen verre. Jeg hadde ingen venner, ingen ville vre med meg, ingen ville sitte ved siden av meg i klasserommet - Jeg var alene. Lrerne brydde seg heller ikke, dem lo sammen med elevene hver gang noen av elevene sa noe om meg. Det var engang hvor vi skulle g p tur i skogen. Vi skulle g i rekke, to og to, og leie hverandre i hnda. Jeg skulle vre med en jente, men lreren sa - Nei, du kan leie meg i hnda. Da begynte de andre elevene le og stikke ut tunga til meg. Da vi skulle spise, s var jentene sammen, mens ingen ville ha meg med. Jeg gikk bort fra dem og satte meg p en stein og spise matpakken min .Da kom en jente bort og dyttet meg ned fra steinen, og jeg traff en annen stein, jeg bldde fra hodet og besvimte etter et par minutter. Det neste jeg husker var at jeg l p sykehuset med min mor ved sengekanten. Jeg grt da jeg s henne, hun hold hnda mi hardt, og spurte hvordan det gikk med meg. Jeg greide ikke svare, jeg bare grt og grt.. Etter 1 uke hjemme fra skolen, gikk jeg, pappa og mamma og hadde samtale med lreren. Lreren spurte hvordan det gikk med meg, og jeg svarte ikke, jeg s bare ned. Pappa spurte lreren om hva som skjedde p den turen, lreren sa at jeg snublet og falt p steinen. Jeg var heldig at jeg husket noe som skjedde. Jeg svarte at jeg satt p en stein, ogs flte jeg en hnd bak p ryggen og jeg ble dyttet. Lreren s stygt p meg, men jeg s ned, prvde unng yekontakt, mamma s forskrekket p lreren. Mamma og pappa spurte lreren om dette stemte og om han har vrt vitne. Lreren mumlet og s ned og svarte "Nei, dette stemmer ikke, jeg var der og jeg var ikke vitne til det som deres datter forteller" Denne samtalen stanset der, og jeg husker at jeg kom hjem med mine foreldre og hrte dem diskutere om dette, men hva dem sa, husker jeg ikke. Neste dag gikk jeg til skolen, og da begynte jeg bli slengt dritt til i ansiktet: "Se hvem som kommer til skolen", "Trodde du dde", "Jeg hpet p at du dde", "Hvorfor lever du" osv.. Jeg fikk ikke ett eneste sttte, verken av elever eller av lrere. Nr jeg kom inn i klasserommet, s begynte lreren snakke, som om ingenting skjedde. Han s ikke p meg, han spurte ikke hvordan det gikk med meg, INGENTING! I friminuttet skulle jeg p do, og der var det en jentegjeng fra klassen, dem kom mot meg nr jeg gikk inn dren, og hun ene dro meg i hestehalen, hun andre stod foran meg, og dem andre var rundt og blikket. Hun som stod foran, klypte meg i ansiktet og sparket meg i magen, flere ganger. . Jeg var inne p jente doen i en liten stund, jenter gikk inn og ut, men hjalp meg ikke eller spurte hvordan det gikk, det var heller ingen av dem som gikk til en voksen og sa ifra. Klokka ringte inn, og jeg gikk til klasserommet. Ut denne dagen mtte jeg bare blikk ogs var endelig skoledagen slutt og vi fikk g hjem.

Etter sommerferien, gikk jeg i 2.klasse. Jeg hadde fortsatt den samme klassen og de samme lrerne. Frste skoledag skulle vi sitte i en sirkel og fortelle om sommerferien. Vi gikk sirkelen rundt og s kom vi til meg. Det var min tur fortelle om min sommerferie, jeg fortalte om hvor jeg var og hva jeg gjorde - noe av det. Lreren s p meg, og sa "Ja, jeg ser du har lagt p deg", da spurte en annen elev om hva "lagt p seg" betydde, og da svarte lreren "blitt tjukkas", da begynte hun og le og det samme med de andre elevene. Jeg s ned, og sa "jeg er ikke tjukkas", da svarte lreren "jo, du har blitt tjukkere" Jeg fortsatte se ned. Etter dette, skulle vi f sitteplasser, jeg ble plassert lengst bak og lengst i hjrnet. S var det friminutt og jeg satte meg p en benk alene, og da kom det en jente bort til meg og spurte om jeg kunne flytte meg, fordi hun ville sitte der sammen med venninne sine. Jeg hrte p henne og gikk bort. Dagen etter ville jeg ikke p skolen, jeg spurte mamma om jeg kunne bli hjemme fordi jeg var "syk", hun s p meg og sa at jeg ikke var syk og mtte p skolen. Jeg grt og gjentok "nei, jeg vil ikke", da satte hun seg og spurte hva som skjer p skolen, jeg svarte ikke.. Hun strk meg p kinnet og spurte flere ganger hva som skjer p skolen, jeg svarte fortsatt ikke.. Hun ga opp og var p vei ut, da jeg plutselig sa "ingen liker meg", hun kommer tilbake og satte seg p samme plass og spurte om jeg kunne si det igjen, jeg gjentok det jeg sa med trer. Hun s helt sjokkert ut og spurte "Hva mener du med at ingen liker deg?" Jeg svarte ikke, jeg bare grt og grt. Hun ga meg enda en klem og sa at jeg kunne bli hjemme. Hun gikk ut i stua og snakket med pappa. Pappa kom inn og satte seg ved siden av meg i senga, og spurte om jeg kunne fortelle han det som har foregtt p skolen, jeg svarte "jeg vil ikke snakke om det", pappa prvde "tvinge" meg til si det, ved sprre flere ganger og si at jeg kan f det jeg vil om jeg forteller han, men det fristet ikke. Mamma ringte til lreren og fortalte det som skjer med meg, og om lreren har merket noe rart i klassen eller noe. Lreren svarte "Nei, som jeg ser det trives hun kjempe godt i klassen, og hun er alltid blid og glad" Mamma kom inn p rommet og fotalte det lreren hadde sagt, da bestemte jeg meg for fortelle dem som hadde skjedd fra allerede frste skoledag i 1. klasse. Dem sa ikke mye, mamma reiste seg opp og gikk ned, pappa ble hos meg og trstet meg. Dagen etter gikk jeg til skolen for se om hvordan ting var. Det var fortsatt det samme, bare verre... Fr var det bare jenter jeg ble utsatt dette av, men n var det ogs gutter. Han ene gutten kom bort til meg og spurte om jeg var forelsket i noen, jeg svarte "nei", han gikk bort til dem andre og spredde et rykte om at jeg var "forelsket" i en annen elev, han eleven (han jeg var "forelsket" i) ble flau, og bort til meg og sa "Kan du slutte vre forelsket i meg, det er flaut", da ble jeg enda mer lei meg, ikke fordi jeg var forelsket i han - fordi det var jeg ikke, men det at han var flau over det. Jeg bare nikket og s ned. Neste dag, ble jeg hentet av rektor, jeg gikk opp med henne, og der var mamma og pappa. Vi hadde samtale om det som har skjedd. Rektor fant det mamma og pappa fortalte vanskelig tro - hun mente lreren var en snill lrer som aldri kunne ha gjort noe slikt. Hun skulle ha et mte med lreren og hre hva han hadde si til alt dette. Ut fra denne dagen fikk aldri foreldrene mine hre fra rektor, men jeg fikk hre fra lreren. Jeg ble truet av han i gangen om holde kjeft, og han skulle vinne. Jeg ble kalt "stygg" av lreren og andre ting. Jeg sa aldri dette til foreldrene mine. Hver gang foreldrene mine spurte meg rundt middagsbordet hvordan det gikk p skolen svarte jeg - det gr fint. Dem trodde p dette og kontaktet aldri skolen igjen. Jeg var redd av lreren etter den samtalen han hadde med meg. Det var jul, og klassen skulle synge julesanger til hele skolen, jeg ville ikke dette. Nr vi var i musikkrommet og skulle ve, s sang jeg ikke, men dem andre gjorde (vi skulle synge i kor) jeg bare mimet. Lreren la merke til dette, ikke musikklreren, men han som mobbet meg, og sa "Stopp", "du m synge, ikke mime" alle s p meg, og dem andre sa "Hun kan ikke synge", "Hun har en stygg stemme" Dette endte med at jeg ikke dro p juleavslutningen, og ble igjen hjemme sammen med mamma og pappa. Etter juleferien fikk jeg kjeft av de andre medelevene og lreren samtidig i klasserommet. Fra denne dagen fram til sommerferien, var det bare baksnakking, spytting og blikking. S var det endelig sommerferie, og jeg skulle vekk! Jeg skulle bli kvitt alle.

S var det 3.klasse. I 3.klasse ble jeg utsatt for vold. Jeg ble sltt med pinner, et par ganger med smsteiner , sparket enda mer og dyttet flere ganger. N ble mobbingen etter skolen. Vi hadde flyttet, og jeg hadde mer g, og uheldigvis, s gikk de fleste i klassen samme vei. I 3.klasse s skjedde mobbingen mer p veien hjem enn p skolen. Hver gang jeg gikk hjem, ble jeg sltt av andre medelever med smsteiner bakfra. Jeg ble alvorlig skadet flere ganger, og foreldrene mine spurte hvorfor jeg hadde blmerker rundt p kroppen, jeg svarte bare at jeg har falt et par ganger. Fra bli sltt med smsteiner p vei hjem til bli sparket i magen og ryggen. Den ene dagen husker jeg veldig godt, som om det skjedde med meg igr. Jeg gikk hjem, ogs var det en guttegjeng som lp p meg, dem tok fra meg ryggsekken, og begynte sparke meg i magen, ryggen, slo til ansiktet mitt til jeg ble bevisstls. Jeg ble lagt inn p sykehuset enda engang, og denne gangen sov jeg i 4 dager - uten vkne, jeg l i koma. Da jeg vknet, kom politiet innom rommet og spurte hva som skjedde med meg. Jeg fikk vite at jeg ble funnet av et ektepar p veien bevisstlst. Jeg ble usikker p om jeg skulle si noe, eller vre stille. Jeg bestemte meg for fortelle. Jeg startet med si at det var noen gutter som begynte sl meg, sparke meg osv.. Dem spurte meg om jeg kjente disse guttene, jeg var usikker. Jeg husket ikke hvordan dem s ut, og om dem gikk i klassen min. Etter et par uker, meldte guttene seg til rektor, og fortalte at det var dem som hadde sltt meg. Disse guttene var 1 r eldre, og han ene var storebroren til hun ene jenta i klassen min. Jeg fikk en beklagelse fra hver av dem, og jeg tilgav dem. Jeg tenkte at jeg hadde noen venner, s jeg bestemte meg for g til dem i friminuttet, men dem bare gikk fra meg - dem smilte, s det var jo fint.. Ut 3.klasse s var det mye legebesk, og enda mer mobbing. Jeg ble mer utsatt for vold av lreren, han pleide ta meg hardt i hnda (fikk blmerker av dette), sl meg hardt i ryggen. Han mente at jeg mtte tle mer. Jeg bestemte meg for fortelle dette til foreldrene mine, jeg viste dem blmerkene som lreren etterlot, dem fikk sjokk -enda engang, og ringte rektor enda en gang... Men dette hjalp ikke s mye, rektor mente jeg fikk blmerker av elever, ikke lreren. Hun sa ogs at jeg br vre mer rlig, eller s kan jeg f konsekvenser. Dagene, ukene, mnedene fortsatte som fr - sparket, sltt, mobbet, baksnakket, slengt dritt til i ansiktet, spyttet p.

N var det 4.klasse, og ting fortsatte som fr, men dette ret fikk vi en ny lrer. Hun var hyggelig i begynnelsen, frem til foreldresamtalen. Da sa hun at rektor hadde advart henne mot meg, hun sa at rektor sa at jeg var en "lgner", og at hun burde passe seg. Foreldrene mine forsvarte meg, og sa at ingenting av det jeg har fortalt er lgn, og at dem har oppdratt meg p en god mte, og at jeg har ikke noe grunn for lyve. Den nye lreren sa ikke n mye, hun noterte bare. Etter foreldresamtalen startet skoledagene. Mobbingen fortsatte, akkurat der jeg forlatte den, forsatte den. Dette ret var det noe "nytt". Jeg ble hermet etter, mten jeg gikk p, mten jeg snakket p osv.. Dette ret var ikke foreldrene mine s mye innblandet. Lreren var noks hyggelig, eller prvde vre hyggelig. Vi fikk en ny elev i klassen, og han fikk sitte ved siden av meg. Jeg ble kjent med han, og bli ble venner. Det var deilig ha en venn, men en dag s ble han "tatt fra meg" Han ville ikke vre med meg lenger, fordi jeg ble mobbet, og han likte meg ikke. De andre i klassen fikk han til gjre og si ting han ikke ville. Han var som deres "slave". I lpet av 4.klasse, s ble jeg beskt av PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste), jeg fikk snakket med psykolog, og jeg fikk ogs hjelp med lekser og slikt. Jeg likte de som jobbet der kjempe godt, og jeg flte jeg hadde noen som brydde seg om meg - utenom mamma og pappa. Han jeg ble venn med, men ble "tatt" fra meg, bestemte seg for si hva som skjedde p denne skolen til foreldrene sine. Foreldrene hans jobbet i PPT, og det var moren hans jeg hadde som psykolog, hun kontakten mamma og pappa, og snakket med dem om det som skjer med meg p skolen. Vi samarbeidet, og jeg fikk han tilbake som venn. Vi ble gode venner og han trstet meg gjennom hele 4.klasse. Han ble ogs mobbet, fordi han var med meg, vi fikk ogs rykter om at vi var kjrester, og ble kalt "stygge".. Bde mine og hans foreldre var mye sammen, og prvde fikse opp i dette, men det var ikke s mye f gjort, bortsett fra bytte skole. Jeg bestemte meg for bytte til en annen skole. Jeg fikk bytte.

Jeg startet p den nye skolen i 5.klasse, og jeg var allerede 14 dager forsinket til skolestart. Det var flaut begynne i en ny klasse, jeg skulle sitte ved siden av to jenter, men dem ville ikke, fordi dem trodde jeg var en gutt (utifra navnet), til dem s meg, s kunne jeg sitte med dem, men mobbingen tok ikke slutt. Jeg ble fortsatt baksnakket, blikket og holdt utenfor. Men p denne nye skolen fikk jeg meg venner, men de var ikke "gode venner", dem var fram og tilbake, noen ganger var dem med meg og andre ganger ville dem vre med den "populre" gjengen, og holde meg utenfor. Jeg hadde heldigvis snille lrere, som jeg trivdes kjempe godt med. Dem var 2 hyggelige damer, og 1 hyggelig mann. Jeg fortsatte f besk av PPT, og det hjalp. Jeg fikk ogs ha t-timer, hvor jeg ble tatt ut av hun ene lreren og fikk "spesial" undervisning, fordi jeg hang litt etter dem andre, og var mindre smart. Jeg ble ikke utsatt for mye fysisk vold i 5.klasse. Jeg fikk meg en god venninne som var med meg, og hun har jeg fortsatt :) . Ut 5.klasse var det baksnakking, og slikt.

6.klasse begynte jeg f selvmordstanker, jeg ville vekk og prvde flere ganger ta livet av meg, men jeg greide ikke - jeg turte ikke. Ikke fr bestemor dde. Da ble det for mye, og jeg ville vekk. Jeg ville ikke leve lenger. S jeg bestemte meg for g til skogen og hoppe fra en stein fjell. Jeg dde ikke, men jeg ble alvorlig skadet. Denne gangen var det noen ungdoms jenter som fant meg og ringte ambulansen, jeg var vken, hadde ynene pne, men snakket ikke, kjente ingenting.. Jeg flte meg som lammet. Jeg ble fraktet til sykehuset. Det endte med at jeg hadde ftt beinbrudd, armbrudd, forstuet nakke og fikk hjernerystelse- Jeg var ikke lammet. Jeg var borte 1 mned fra skolen, jeg fikk mye besk av lrene, men aldri av mine venner. Nr jeg var tilbake ble jeg baksnakket, og hold utenfor. Jeg fikk ikke s mye trst og det var ingen som brydde seg. I 6.klasse brydde jeg meg ikke s mye om klassen, men mer om familien. Bestemor var borte, jeg skulle aldri f sett henne igjen, aldri.

7.klasse begynte jentene med sminke og moteklr, jeg var ikke den typen. Jeg hadde alltid hret i en klump, usminket og slenget bare p meg det jeg fant. Jeg brydde meg ikke s srlig om sminke, men jeg ville vre som "alle andre", men mine foreldre ville ikke dette, og nektet at jeg skulle begynne med sminke s tidlig. Dem prvde fortelle meg om konsekvensene til sminke, men jeg brydde meg ikke s srlig mye. Jeg ble kalt for "trr" av de "populre" jentene i klassen, fordi jeg ikke gikk med sminke, og jeg s drlig ut. Senere i 7.klasse begynte en ny jente i klassen, og hun ble jeg kjempe god venn med, og er bestevenn med n. Jeg fikk meg p en mte inn i en gjeng, og der sa dem "vi skal mobbe hun nye jenta", dem drev planlagte hva dem skulle gjre med henne, men jeg trakk meg unna. Jeg sa ikke mye, men jeg var med jenta, og jeg angrer ikke ett eneste sekund p at jeg valgte henne overfor dem. Hun ble heldigvis ikke ett mobbeoffer av dem. Jeg vet ikke hva som skjedde med den planen, men den planen ble ihvertfall ikke utfrt - Noe jeg er kjempe, kjempe glad for.

N gr jeg p videregende skole, og har selvtillit gelt p spissen. Mye av dette har jeg blitt gjenfortalt, blant annet samtalene p sykehuset, og hva som skjedde etter jeg besvimte osv..

Del gjerne deres tanker, og om dere har en mobbehistorie eller en historie dere vil jeg skal lese, s send meg gjerne en mail:)

Kjre mobber

Kjre mobber, du som slenger dritt etter andre. Du som plager en bestemt person over og over igjen. Hva fr du ut av dette? Blir du et bra menneske, eller en god rollemodell? Fr du bedre selvtillit av rakke ned p andre? Blir du mer populr eller "kul" av dette?

Det er i allefall en ting du aldri blir dersom du mobber, og det er nemlig et godt menneske. Du blir faktisk et drlig rollemodell og ikke minst en grusom medmenneske. Du delegger livet til personen du mobber. De m kanskje til psykolog flere ganger i uken, de begynner nok med selvskadning, og kanskje tar de selvmord en dag p grunn av DEG! Hvordan fles det? Hvordan fles det at en tar selvmord p grunn av de negative ordene du har ftt ut av kjeften? Tenker du over dette? Tenker du over at du skaper et ulevelig liv, og en utrygg hverdag for dine medmennesker? S kjre mobber, hva er mlet ditt? Er mlet ditt skade andres liv? Hvis s, da er du isfall godt p vei.

Hvis du fler deg truffet av teksten s langt, s er det enten fordi du selv er mobber eller er et mobbeoffer.

Det er mange som sier at ungdomsskolen er verst, og jeg kan nok tenke meg hvorfor. Det er som regel da hormonene begynner blomstre at mobberne virkelig kommer ut av skapet. Det er da folk skal mobbes fordi de enten er: hye, lave, tynne, tjukke, kvisete, har regulering, er ginger, har p umoderne klr og lista er lang. Jeg mener at INGEN av disse grunnene er grunner til delegge livet til noen, dessutten s er det INGEN grunner som gir "bekreftelse" til delegge livet til en annen. Hva s om en jente har ett par ekstra kilo mer enn det som er "samfunn akseptabelt"? Hun kan fortsatt vre en fantastisk menneske, som har mye komme med. Men istedetfor blir hun mobbet, og klarer aldri bygge en selvtillit som er hy nok til vise hvem hun er som person.

Nr man er ung ser man ikke bestandig konsekvensene av ting. Man tenker ikke over at egne handlinger kan ha store konsekvenser. Selv om man kanskje ikke er "hoved-mobberen", s kan man fortsatt gjre stor skade. De fleste tenker nok ikke over at det le med nr noen blir mobbet, er noe big deal.



Som tidligere mobbeoffer er det visstnok lett g over til mobbe andre, har jeg hrt. For meg er det motsatt. Med mine opplevelser i bakhodet, har jeg gjort mitt beste for bli en mer positv og hjelpsom person, og det hjelper meg ogs med selvbildet mitt nr jeg kan hjelpe andre opp fra vonde opplevelser. Jeg har 0 forstelse for de mobbeofrene som snur til mobbe andre? Hvorfor kan dere ikke hjelpe de som blir mobbet, istedet for mobbe?

Til dere mobbeofre der ute: - Aldri gi opp. Aldri tro p mobbere. Det er ikke din feil, og du fortjener ikke dette. Samle all styrken du har, og finn en foresatt, lrer, helsesster, moren til en venn, eller andre voksne du stoler p. Oppsk hjelp hos dem, ikke la deg lure av mobbere og tro at du er feig dersom du sker hjelp, fordi det du ikke, du er ganske modig om du gjr dette! Husk ogs at selvironi er noe mobberne blir irritert over ;)

Til dere mobbere der ute: - Du fr ingen respekt fra meg s lenge du holder p slik. Inntil du forstr hvor galt det du holder p med er, og stopper det, vil du vre innen den kategorien av mennesker jeg virkelig ikke tler. Alle vet innerst inne at mobbing er galt, og INGEN har en "gyldig" grunn til mobbe, eller delegge livet til en annen person.

Svar p sprsml

Heihei!

Som dere sikkert vet, s startet jeg igang en sprsmlsrunde her p bloggen igr, og idag skal jeg nemlig svare p de ulike sprsmlene! :D

Hei, dette blir spennende :)

Hva er ditt livsmotto? c:

Hva inspirerte deg til starte blogge?

SVAR: Hehe:)

1. Jeg har flere livsmotto, som blant annet "Snu ansiktet mot solen, og skyggene vil falle bak deg", "Alt som ikke dreper, gjr deg sterkere", "What goes around, comes around" -> Disse er mine favoritter:)

2. Det som inspirerte meg til starte bloggen, var vel tema mobbing. Jeg har jo blitt mobbet selv, i over lengre tid, og jeg har ogs sett folk som har blitt mobbet, s man kan jo si at jeg har litt "erfaring" nr det gjelder dette temaet. Jeg er en ganske hjelpsom person, og vil hjelpe s mange som mulig. S det ligger litt i dette, at jeg selv ble mobbet, har "erfaring", vil hjelpe andre som blir mobbet, og hper jeg hjelper og nr ut til s mange som mulig.

Hvor mange mennesker blir mobbet hver dag?

SVAR: Hmm det er jeg ikke s sikker p, men siden det har utviklet seg s utrolig mye, s m det vre en del. I flge dagbladet, s blir 15 % av norske ungdommer mellom 13 og 16 r mobbet p nett eller via mobiltelefonen (2010), men dette m ha kt siden 2010, tenker jeg.

Hva tror du skal skje videre i fremtiden med mobbing?

SVAR: Vel, jeg tror litt forskjellig. Jeg hper det tar slutt, men jeg tviler. Jeg tror det skal fortsette utvikle seg, s lenge media og elektronikk utvikler seg, s kommer nok mobbing ogs til utvikle seg, tenker jeg.

Hvordan kom du p blogg navnet ditt "broked"?

SVAR: Det var faktisk ei venninne som hjalp meg med blogg navnet:) Det passet ganske bra til dette temaet, s dette blogg navnet likte og liker kjempe godt.

Hvorfor valgte du blogge?

SVAR: Det er av ulike rsaker, som jeg nevnte litt lenger oppe i inlegget. Jeg ble mobbet, i over lengre tid, jeg er hjelpsom person, som vil hjelpe og n ut til s mange som mulig, har "erfaring":)




Tusen takk for sprsml! Kommenter gjerne om dere lurer p noe, eller om dere vil ha flere slike innlegg. Kom ogs gjerne med flere innleggstips:)

Ha fortsatt en fin dag videre.

Sprsmlsrunde!

Hei!

Jeg tenkte starte en sprsmlsrunde her p bloggen.. Dere kan sprre om alt som faller dere, og jeg svarer i lpet av imorgen :)




Ha fortsatt en fin kveld videre:)

Popularitet, slankepress, drlig selvtillit

Hei verden!

Fr jeg starter, s m jeg utpeke at dette gjelder ikke alle selvflgelig, men de fleste. Og jeg slenger heller ikke alle under et kam, uansett om det kanskje kan virke slik. Dette innlegget er om mine tanker nr jeg hrer disse 3 ordene. Og jeg missunner heller ingen.

Popularitet: Har jeg de moderne tingene? Er jeg like "kul" som de andre? Ser jeg rik ut?

Slankepress: Er jeg overvektig? M jeg kutte ut maten, for bli tynn? Blir jeg ikke akseptert om jeg har former? Har strrelse noe si?

Drlig selvtillit: Er jeg verdt noe? Er jeg pen nok?

Som jeg har skrevet uutrolig mange ganger her p bloggen; dagens samfunn er p trynet! Det er for mye press, spesielt hos jenter. Gutter har ogs mye press p seg, men ikke like mye som jenter. Vi jenter dmmer utifra hvordan kroppen er, hva slags venner man har, hva man har p seg, om man ser rik ut, har h*n mange likes p facebook osv..Jenter glemmer rett og slett se p personligheten, og det er et skam fler jeg. Dmming er drlig.

Av og til tenker jeg at det vre falsk, og se ut som ei barbie, er da man blir akseptert i samfunnet. Nr man er s trynn, at man kan se knoklene eller er sengeliggende, er da man er perfekt eller blir akseptert i samfunnet. Er det virkelig slikt? Vel, av og til fles det slik. Det er mange ganger jeg har hrt folk si at naturlgheten er bedre enn vre en barbie, men de mener det motsatte, dessverre. Og det er ogs mange ganger jeg har hrt "Bedre ha p mye sminke, enn vise frem de stygge kvisene og huden" WHAT?! S ja, man blir akseptert ved ikke vre seg selv, med andre ord. MANGE er vakre uten sminke, men det er dessverre folk som er blinde. Noen har idoler, som ligner p sminkedukker, og er tynne s de brekker, selvflgelig blir de pvirket. Vi m heller ikke glemme at media redigerer s si alle bildene av kjendisene:) Tragisk! Tusen takk media.


Noen gr ned 10 kilo etter ha fjernet sminken! Mange av guttene bruker falle for slike jenter, skjnner virkelig ikke dette. Greit nok, at alle har hver sin smak, men hvofor m man ha p 10 kilo sminke, bare for f en gutt til like deg? Gutter m virkelig vkne! Noen ganger ser jeg folk som sminker seg p bussen,i garderobene, i timen osv, og jeg skjnner ikke hvordan de har rd til eller orker ha 5 foundation, 10 eyeliner, 5 mascaraer osv.. Og de slenger alle disse produktene p ansiktet i samme slengen.. mm sexy! 5 ulike mascaraer p et ye, er virkelig... ja...

Det er mange som sier "Om en gutt dater en jente som har former, er det bare fordi han vil ha bedre selvtillit" haha, m si at jeg ler hvergang av denne setningen. For dumt at folk tenker slikt, og om du er en av de som tenker slikt, s tenk deg goooodt igjennom! Og om du er en gutt som tenker slikt, s skam deg. Jeg mener at det ha former er bedre enn se s tynn ut at man brekker. Mange sliter med anorexia, og dette er en helt annen situasjon tenker jeg. Fordi dette er en sykdom, og ikke noe man kan s mye for.

Hva er poenget med vre s uutrolig tynn, ha 10 kilo sminke, og vre like hy som et tre, for vre "perfekt"? Ingen er perfekte, og ingen kommer heller til bli det. Det er iallefall min mening. Nr man ser en modell som er "perfekt", s er det media som har gjort henne slikt. Og drlig selvtillit kommer av akkurat dette. Man vet at media er idioter, nr de rakker ned p andre, og redigerer bildene, for gjre slik at andre unge jenter og gutter fr drlig selvtillit. Hvorfor kan man ikke bare vre seg selv, og bli akseptert for hvem man er? Hva er det som er s negativt med vre seg selv?

Selvflgelig kan selvtilliten vre nede av andre rsaker ogs, men jeg tenker at det er dette som er de strste rsakene for at jenter og gutter har drlig selvtllit i dagens samfunn.

Dessverre er det slik at de fleste menneskene i verden, tror de er mye bedre enn andre. Enten fordi de er populre eller fordi de tenker slikt om seg selv. Slike folk irriterer meg til ti grader. Alle er verdt mye i verden, men det er s trist at noen ikke tenker slikt. Mange blir sett ned p, dersom man ikke har mange likes p facebook, eller kler seg rikt. Igjen, tragisk. Popularitet- hvem oppfant dette ordet?! Fr man selvtillit ved vre populr? Som jeg har lagt merke til, s er det noen som greier si sine egne meninger dersom man er populr, men de "ler" av de som sier sin egen mening, men er ikke s populre. Trist.

Er det slik at hvis man ikke har Canada Ghoose, uggs, acne, eller noen andre merker, s er man mindre verdt eller fattig? Skjnner ikke.. Som jeg ser, s henger de som har disse merkene sammen, og de som ikke har disse merkene, blir p en mte "utenfor". Kanskje dette er bare meg, men jeg hper virkelig ikke det er slikt.

Alle er vakre p hver sin mte! Alle er verdt mye! Alle br f lov til si sin egen mening, uten bli trakkasert p! Del/lik om du er enig!

nsker alle en fin dag videre:)

FLG MEG P INSTAGRAM

Hei!

Om du er imot mobbing, s flg meg p instagram: STOPBULLYING010

Jeg legger ut bilder, mine meninger, nettsider, oppdatering fra denne bloggen osv. Hper s mange som mulig flger meg.

Ha fortsatt en fin dag videre:)

Ukul om man er jomfru?!

Hei alle sammen!

Beklager for 0 blogging i det siste, men har hatt en del ting gjre , s jeg la bloggen til side. Men n er jeg tilbake, og fikk veldig lyst til skrive om "ukul om man er jomfru?!"

Mange ungdommer i dagens samfunn er ikke-jomfru, og jeg mener det er trist tenke over. De fleste tenringene begynner ha samleie allerde ved starten av 14-rene, noen ender til og med f barn p denne alderen. Hvorfor? Hva er det som er s kult med spre beina til andre? Jeg mener at det er press. Det er presset som gjr slik at unge jenter og gutter mister jomfrudommen. Nr jeg skriver "press" mener jeg media, miljet etc..

Hehe. Er enig i det bildet overfor. Det vre jomfru n i dagens samfunn, gjr deg til en spesiell person. Jeg tenker at det viser at du eier selvrespekt. Ikke misforst meg, men det kan hende at de som ogs ikke er jomfru eier selvrespekt, men det er avhengig av hvor mange man har hatt samleie med. Jeg har en venninne som har hatt kjreste i 4 r, og har bare spredd beina til han. Og da eier man selvrespekt, men jeg har en annen venninne som skaffer seg ny type annenhver uke, og sprer beina til disse, da er min mening at hun ikke eier selvrespekt.

Det ha selvrespekt og selvitillit er viktig, fordi man m kunne respektere seg selv, og man m ogs ha tillit til seg selv. M man m klare tenke "dette klarer jeg" det er viktig. Man m tro p seg selv, og ikke la andre styre deg.

S det med vre "ukul" om man er jomfru. Dette er noe jeg har hrt utrolig mange ganger. Du blir ikke akseptert dersom du er jomfru, fordi det er tydeligvis flaut (haha). Da tenker jeg, hva er flaut? Er det IKKE ha spredd beina til noen flaut, eller er det er HA spredd beina til noen flaut? Jeg vil gjerne lese deres meninger, s kommenter gjerne.

Jeg synes at det vre jomfru viser at du ogs er modig. Fordi det presset som er i dagens samfunn, gjr slik at du blir pvirket. Miljet er en av rsakene til at man blir presset. Man br vre forsiktig med hva slags venner man skaffer seg. Respekterer deg for hvem du er, enten om du er jomfru eller ikke. Nr man hanvner i en situasjon hvor man eventuelt blir presset til ha samleie, s br man tenke seg to ganger om fr man svarer, og jeg mener at det riktige svaret er en enkel nei, fordi jomfrudommen er verdt ta vare p. Jeg skjnner ikke at folk mener det vre jomfru er ukult?! Det er veldig kult synes jeg, fordi du er bde modig og har selvrespekt. Da er man kul.

Mange jenter og gutter, mister allerede jomfrudommen i begynnelsen av 13 rene..., noen jenter ender opp med f barn ved 14 r alderen, da har man synket litt lavt synes jeg. Fordi man er fortsatt barn p den alderen, og har verken hus, jobb eller bil, s hvordan skal man da oppdra barnet? Greit nok at noen har snille foreldre som hjelper, men skuffer man da ikke foreldrene veldig mye? Men dessverre er det slik at mange gir sren i sine egne foreldre.

Vel, det ble litt rotete innlegg, men jeg hper dere skjnner hva poenget mitt er. Hvis ikke, s er poenget mitt: Det vre jomfru er kult, og det gjr deg til et spesielt menneske, fordi du er modig og eier selvrespekt.

Ha fortsatt en fin lrdag videre, s snakkes vi:)

Skjult og offentlig mobbing

Hei alle sammen! God jul og godt nyttr til dere alle. Hper allesammen har hatt en fantastisk jul sammen med familien, og hper dere fr en fantastisk nyttrsaften.

Idag tenkte jeg blogge litt om skjult og offentlig mobbing, og hvilket kjnn som bruker det oftest.

Jeg starter med skjult mobbing. Oh gud som jeg hater mobbing, spesielt hvis det ikke er synlig, og den personen som blir mobbet lider, og ingen legger merke til det. Jenter er som oftest de som holder p med skjult mobbing. Skjult mobbing bestr som regel av baksnakking, blikking, fnising etc.. Med andre ord; det som pvirker den psykiske delen. Jenter er eksperter p sre hverandre, og de liker gjre det (de fleste) Jeg tenker at jenter liker mobbe skjult, fordi de vil se personen lide, og de vil ikke bli tatt p fersken av de eldre. Nr skjult mobbing pvirker den psykiske delen, s kan det g galt. Alt fra selvskadning til selvmord. Jenter mobber skjult mot hverandre, og mot gutter! Guttene som er mindre poplulre blir baknsakket og ledd av andre jenter.

Jenter samler seg i gjenger og baksnakker en annen som er like ved, for vise at de snakker om den personen. Det gjr de ved peke, eller se p personen og fnise. Da fr vedkommende en stor klump i halsen, og fr med en gang flelsen av mobbing.




Videre til offentlig mobbing...

Vel offentlig mobbing blir som regel brukt av gutter. Med offentlig mobbing tenker jeg fysisk angrep mot vedkommende. Denne formen kan ogs vre skjult, men hvis man blir sltt, sparket osv, etterlater det blmerker, og p denne mten kan man legge merke til det. Gutter er kraftige og mer voldsomme, og de bryr seg ikke s mye om de blir tatt p fersken, derfor er det lett se nr gutter mobber.

Offentlig mobbing kan man gjenkjenne med engang, bedre enn skjult mobbing. Jeg personlig mener det er bedre bli offentlig mobbet, enn skjult. Men jeg mener igjen at det ikke er bra bli mobbet, og jeg er fullstendig imot det.



Det bli sltt gjr ganske vondt, og det vet jeg, fordi jeg har blitt sltt flere ganger ilpet av mitt liv.

Hper alle for en fantasisk jul, og nyttrsaften. Legg gjerne igjen en kommentar om dere nsker at jeg skal blogge om noe i fremtiden. Flere innlegg kommer senere♥

Vr deg selv, og ikke la andre kontrollere deg!

Alle har blitt pvirket av andre til en viss grad. Jeg kan si med hnd p hjerte at jeg har blitt pvirket av andre, og det er ikke noe jeg er stolt over. Jeg ble skuffet. Jeg er ikke den type person som flger andres fotspor og jeg lar meg heller ikke pvirke av andre. Jeg gr min egen vei, og pleier alltid se folk fra lang avstand. Nr jeg ble pvirket, mistet jeg kontrollen over meg selv. Jeg gjorde dumme ting, som jeg ellers aldri ville ha gjort.

Det er mange ungdommer, spesielt jenter, som blir kontrollert og pvirket av hverandre. Det kan vre at disse jentene er s desperate p "passe inn" at dem gjr alt den "populre" personen ber de gjre, alts dumme ting. Man blir brukt som en slave. Man blir pvirket til gjre ting du ellers aldri ville ha gjort. Og med dette ser folk hvor stakkars du er, hvor lett du blir pvirket, og ikke minst hvor desperat du er. Hvorfor ikke vre med folk som respekterer deg for hvem du er? Overfor henge med falske idioter, som gir blanke sren i deg?

Ikke vr noe du ikke er, og ikke la noen kontrollere deg. Ha dine egne meninger og si dem. rlighet vinner, i flge meg. Man kan skaffe seg de riktige vennene om man er rlig, og ikke minst seg selv. Ikke la noen bruke deg som en slave, for du er mye mer verdt enn det!

Pass alltid p hva du deler med andre, ikke vr pen med noen, fr du kjenner personen 100 %. Tenk deg godt om fr du pner munnen, fordi folk kan bruke ting mot deg.

Alle forandrer seg i lengden, men det bli pvirket av noen er noe annet, og det er fort gjort glemme hver man virkelig er.

Det er bedre ikke ha venner, enn henge med folk som er falske og gir blanke sren i deg, og ikke bryr seg om hvordan du har det, det er min mening, og det er slik jeg tenker. Ikke vr redd for si din mening - det er ingen som kan gjre deg noe.

- Fake friends are like shadow's, they follow you in the sun, but leave your side when it's gets dark

Rachel Crow- Mean Girls

Heii!

Jeg synes denne musikken/musikkvideoen er s utrolig bra, og ikke minst har hun som synger (Rachel Crow) en utrolig fin stemme


-Hva synes dere?

Ha fortsatt en fin dag♥

Les mer i arkivet September 2016 Januar 2016 September 2014
hits